2. august 2026 startet en ny viktig fase av EUs KI-lov. Dette betyr imidlertid ikke at alle krav til høyrisikosystemer vil gjelde fra den datoen. Blant annet er bestemmelser om åpenhet om visse systemer og innhold generert av KI implementert, og EUs KI-myndighet og relevante nasjonale myndigheter har fått bredere tilsyns- og håndhevingsmyndigheter. Fullstendige krav for noen høyrisikosystemer vil bli anvendt på et senere tidspunkt.
Kapital begynte imidlertid å vurdere regulatorisk risiko mye tidligere. En studie av appliedAI Institute, utført blant 113 europeiske oppstartsbedrifter som utvikler AI-løsninger og 15 venturekapitalfond, fant at mellom 33 og 50 prosent av systemene som ble analysert, ifølge respondentene og rapportens forfattere, kunne klassifiseres som høyrisiko. Dette var betydelig høyere enn de 5–15 prosentene som ble antatt i tidligere konsekvensutredninger for regulatoriske forhold.
Disse resultatene bør imidlertid tolkes med forsiktighet. De gjenspeiler ikke den faktiske klassifiseringen som ble utført av tilsynsmyndighetene eller den faktiske kapitalutstrømningen etter at forskriftene trådte i kraft. De gjenspeiler først og fremst forventningene til oppstartsbedrifter og investorer til de nye lovkravene. Studien dekket bare en del av det europeiske markedet, og respondentenes kunnskapsnivå om detaljene i KI-loven kan ha variert.
Studien peker imidlertid i en klar retning: VC-fond spådde en nedgang i investeringsattraktiviteten til oppstartsbedrifter som utvikler høyrisikosystemer. De fleste spurte investorene forventet en nedgang i sannsynligheten for investering og verdsettelsen av slike selskaper. For lavrisikoløsninger var vurderingene mye mer stabile, og noen fond spådde til og med en liten økning i attraktiviteten.
Dette handler ikke bare om formell samsvar. Under due diligence-prosessen analyserer investorene ikke bare produktet og dets salgspotensial, men også kostnadene ved samsvar med regelverket, risikoen for forsinket markedsinntreden, potensialet for skalerbarhet og selskapets potensielle ansvar. For grunnleggeren av en AI-oppstartsbedrift kan det derfor ha direkte implikasjoner for verdsettelse og finansieringsvilkår å avgjøre om en løsning er underlagt høyrisikoforskrifter.
Høyrisikosystemer kan primært omfatte løsninger som brukes innen områder som rekruttering og ansattadministrasjon, utdanning, tilgang til grunnleggende tjenester, kredittvurdering, biometri, kritisk infrastruktur, rettshåndhevelse, migrasjon og rettssystemet.
Det at man bare bruker AI til å profilere kundeatferd eller øke salget, klassifiserer imidlertid ikke automatisk et system som høyrisiko. Hvert tilfelle må vurderes basert på systemets tiltenkte bruk, dets tiltenkte bruk og dets innvirkning på enkeltpersoners rettigheter og velvære.
For leverandører av høyrisikosystemer kan reguleringen medføre ytterligere forpliktelser knyttet til blant annet risikostyring, datakvalitet, teknisk dokumentasjon, arkivering, menneskelig tilsyn, cybersikkerhet, samsvarsvurdering og overvåking etter markedsføring. Omfanget av ansvaret avhenger imidlertid av hvilken rolle den aktuelle enheten har – ulike forpliktelser kan gjelde for systemleverandøren, og ulike for selskapet som kun driver det.
Måten straffer presenteres på krever også justeringer. Maksimalstraffen på 35 millioner euro eller 7 % av den globale årsomsetningen gjelder ikke for alle brudd på KI-loven. De høyeste straffene er primært ment for forbudt praksis. Lavere straffegrenser kan gjelde for manglende overholdelse av andre forpliktelser. For små og mellomstore bedrifter bør straffebeløpet også ta hensyn til proporsjonalitetsprinsippet.
Omfanget av den potensielle byrden forklarer hvorfor noen oppstartsbedrifter som deltok i studien erklærte at de vurderte å flytte virksomheten sin utenfor EU eller avbryte utviklingen av AI-løsninger. Dette var imidlertid erklæringer om mulige beslutninger, ikke bekreftede tilfeller av flytting eller investeringsavbrudd.
På den annen side kan KI-loven styrke posisjonen til selskaper som utarbeider risikostyringssystemer og dokumentasjon tidlig nok. Påvist samsvar med regelverket kan redusere usikkerhet under due diligence, legge til rette for diskusjoner med store kunder og øke troverdigheten i regulerte sektorer og offentlige saksbehandlinger.
Dette betyr imidlertid ikke at samsvar automatisk garanterer finansiering. Det er snarere et av elementene investorer vurderer, sammen med teknologiens kvalitet, teamets kompetanse, forretningsmodellen og evnen til å skalere virksomheten.
Det er verdt å se på AI-loven i et bredere perspektiv enn bare gjennom byråkratiets prisme. For noen oppstartsbedrifter betyr reguleringen økte kostnader og en lengre produktlanseringsprosess. For andre kan det bli en hindring for å komme inn på markedet og beskytte dem mot mindre forberedte konkurrenter.
Fra et investeringsperspektiv er den viktigste faktoren fortsatt beregningen av forventet avkastning i forhold til regulatorisk, teknologisk og forretningsmessig risiko. Dette vil til syvende og sist påvirke selskapsverdivurderinger og retningen for kapitalallokering.
